Vær hilset! Du trer herved inn i et artig kartarkiv

Etter problemer med leggen perioden før løpet var det med nervøsitet jeg skulle løpe den lange sisteetappen. Prøvde å spare litt på kruttet underveis for å ikke gå på en skikkelig smell. Estimert vinnertid på etappen var nemlig 1t lenger det jeg hadde holdt fysisk de siste øktene..

Løp ut rett før Fossum og hadde allerede avtalt med Mats at jeg skulle ta de og ethvert lag jeg møtte i spurten.

Åpner litt dårlig med en krok på #1. For sløv inngang uten særlig plan. Lå lavere enn jeg trodde. Skulle egentlig ha kontroll på skrentrekken, men glemmer dette. Snur og må løpe tilbake.
Visste allerede hvor jeg ville løpe på det første litt lengre strekket etter å ha sett litt på storskjermen før start :P

Det andre av 3 store tidstap kom på #7. Visste at denne posten trengte en nøye og god gjennomføring. Men det var jo alt annet enn det jeg fikk til. Har egentlig ingen plan når jeg løper nedover. Løper altfor lite ned og sliter med å lese meg inn. Oskar som hadde vært i ryggen lenge nå var ikke til så mye hjelp, men jeg leste meg inn etter hvert.

Var hard med meg selv og tok mye høyde med en gang i stedet for å løpe rundt venstre. Dette var det siste jeg så til Fossum. Om vi skal bli slått av Fossum? Not on my watch.

Fornøyd med hvordan jeg tar #9 og de neste postene forøvrig. Begynner å ta igjen flere løpere her, og legger meg først. Tenker at det er vell en grunn til at jeg har tatt de igjen og ikke motsatt O:)

Plukker de neste postene fint, og legger en egentlig god plan på langstrekket tilbake. Men den planen ble ikke fulgt da jeg løper nesten mange grader feil etter kryssing av veien. Ender jo opp med å løpe gjennom så mye grønt som overhodet mulig. Helt håpløst. Taper enda mer tid på strekket da jeg skal ta min gel på drikkeposten. Kaver voldsomt med den og taper kanskje 20-30sek til Lidingø2 og Tisaren. Men det viste seg å være en taktisk genistrek da de begge bommer i den gaflete skrålien og jeg bare kan snike meg sleipt forbi de.

Etter å ha løpt litt alene møter jeg IKHP på #21. Skjønte fort at dette her kanskje skulle bli den siste duellen min. Orienteringen de neste postene er ikke noe særlig utfordrende, men han får allikevel en liten luke inn til #25. Samtidig dukker plutselig SNO2 og Tisaren opp inn i posten. Men jeg holder fortsatt unna for disse to. Da jeg ser sistepost er IKHP ikke så altfor langt foran, og heiingen fra HSK-leiren er oppløftende. Må virkelig grave dypt, men tar han nokså komfortabelt. Viktig å holde løftet mitt til Mats ;)

Fornøyd med at jeg holdt fysisk. Taper selvfølgelig tid på løping underveis, men ingen vegg ble møtt. Litt irritert på de tidstapene jeg har. Alle tre er blackouts som enkelt kunne blitt unngått.
Kan sjekke av siste etappe på jukola på min to-do-list nå.

Veldig fornøyd teknisk utenom #9, #10, #12 og #16.

På #9 er jeg for pysete. Hadde nettopp tatt igjen Espen og var for ukritisk til hans retning. Tenkte at en Trønder skulle ha stålkontroll på et strekk som dette. Havner for langt vekke fra streken og taper nok på dette

#10 er en liten unødvendig sving inn i posten.

På #12 leser jeg feil på postbeskrivelsen og tror posten skal ligge oppå nesen. Står litt i ro før jeg ser posten. Også helt unødvendig.

Utgangsretningen til #16 er horribel og skyldes at jeg ikke hadde en plan da jeg kom til posten. Tenkte det var lurt å komme meg ned på myren raskest mulig, men svingte fort tilbake igjen til streken.

Er ikke store feil som jeg har hatt, men i seniorklassen blir jeg straffet for sånt. Når fysikken ikke er on point, blir jeg avkledd når sånne feil skjer.

Etter den horrible tirsdagsøkten var det på tide med en ny o-intervall. Denne gangen fellesstart med Siddisen, gubben, togkonduktøren og delvis Carcrash.

Veldig fornøyd med egen orientering. Litt vimsete løping noen steder, men gjorde Tero stolt ved å finne grrreat rrrunnability. Følte jeg var lur mange steder og tjente på det kontra de fysiske monstrene som omringte meg.

Viktig for selvtilliten å ikke være like ubrukelig som jeg var på forrige o-intervall.

Veldig dårlig teknisk gjennomført. Følte meg sprek, beina løp ifra hodet. De fleste bommene skyldes manglende plan og retning inn i postringen. Var også lett å løpe fordi merkebåndene uten å legge merke til de.

Dagens høydepunkt var midt på 8.strekket. Nydelig løpbarhet etter at Håkon hadde beitet der i noen minutter :P

Skal også sies at jeg ikke helt er den største fan av dette kartet. Mye jeg ikke forstår. Kan også være at jeg er dårlig. Sikkert mest det siste. Men å bomme på 10/18 poster er ikke noe annet enn elendig.

Et godkjent løp hvor jeg løper selvstendig og fint. Burde kanskje vært mer forberedt på denne typen orientering med masse stier. Taper litt på dårlig planlegging ut av postene. Ikke alltid den gode gamle klassikeren "bare forbered utgangsretning så fikser resten seg" fungerer.

Av tydelige tidstap er det svingen inn i #1 og #6 som begge skyldes slurvete retning i selve postplukkingen. Tapte også tid da jeg satte meg fast i skråningen ut av #6.
2m30sek bak Nordberg. Men han er den største rakkeren av de alle i sånn her terreng.

Fin stafettøkt. Planen var å ha god kontakt med kartet hele veien for å kunne ta inn det jeg tapte fysisk underveis.
Hadde posten nord-øst for veien som førstepost. Hadde samme gafling som Håkon hele veien og løp kontrollert bak han store deler.
Prøvde å unngå de verste myrene og løper på hardest mulig underlag. Dette fungerte fint spesielt på vei til den mest vestliggende 6.posten på min førsterunde. Deilig å se HRB krige i den seige myren :))
Var i den første gruppen etter den første runden, men kjente jeg begynte å bli sliten. Slapp litt mer etterhvert. Mistet litt kontakt ut av 4.posten på andrerunden. Tenkte at det var ikke vits å prøve å sprenge meg helt for å tette den ganske store luken, men heller lese ekstra mye kart. Ble giret da jeg så Emil, Markus og Håkon skli for mye til venstre til 5.posten. Fant posten fint og visste jeg fikk luke på den gruppen. Nå var det bare Fredrik som måtte tas igjen. Han hadde den andre gaflingen, men jeg så han litt foran meg. Løp sikkert og bra på slutten utenom den lille svingen i postringen på #6. Var en liten stein der som forvirret meg litt.
Traff de neste postene bra, og løp ut på veien etter sisteposten litt bak Fredrik. Klarte å tyne ut litt ekstra krefter og tok han i spurten. Viktig å vise litt killer-instinkt til Chief-Kjetil som satt og observerte :P

Bra å bli minnet på at det er kartlesingen som gjelder, ikke bare løpingen.

Får vell gjøre litt opp for manglende aktivitet her med en saftig gjennomgang av min Tiomila 2017. Vil først og fremst dedikere min gjenoppstandelse på kartarkiv til Audun som har mast på meg konstant. Burde skjerpe meg og gi mine trofaste følgere det de vil ha.
I år fikk jeg endelig min debut på Haldens førstelag. Skal innrømme dette førte med litt nerver. Ikke ble det mindre nervøst av at jeg dagene før stafetten hadde slått opp en skade i lysken som jeg har slitt med mye de siste ukene. Men det var bare å sluke litt ibux og håpe på det beste. Formen hadde vært bra uken før, så selv uten løping de siste dagene før løpet var jeg optimistisk på at jeg kunne få til et bra løp.
Espen sendte meg ut i en fin posisjon med mange lag rundt meg. Var et lite stykke opp til de beste lagene, men det ga bare en fin angrepsposisjon.
Følte meg fresh opp den første bakken. Hadde vell vært litt urovekkende hvis jeg møtte veggen etter 1 min løping. Tok tidlig kommandoen på strekket. Så tidlig at det var en rett-på variant som jeg ville løpe. Kom fort flere løpere bakfra og det ble fort til en større gruppe. Følte jeg klarte å stresse ned da jeg så ifk, for da kunne jeg umulig ha gjort en veldig dårlig jobb hittil på strekket. Ser også Knut trave på siden av meg. Begge de to stemplet på den første gaflingsposten. Hadde god kontroll inn i min post og var plutselig helt alene. Jaja.
Så fort at 2.posten var litt tricky, så jeg valgte å bruke stien og så ta den derfra. Mens jeg løp helt alene på stien der så jeg det store toget som lå midt på streken. Av en eller annen tåpelig grunn bare får jeg helt bluescreen og stopper altfor tidlig og klarer ikke å lese meg inn. Treffer den ene posten i myren, men klarer ikke å orientere meg. Er en hektisk periode nå. Ser at det store toget også beiter rundt omkring. Følger så etter saueflokken til deres post. Ser at det ikke er min. Blir fort veldig stresset og mørke tanker begynner å komme. Heldigvis ser jeg Knut. Roper til Knut og ber han vise meg hvor jeg er. Knut er snill som et lam og stopper opp og viser meg. Finner så posten.
De neste postene bare ligger jeg i toget og passer på å komme i rett gafling. Mange gode lag rundt meg, så jeg roer meg ned litt.
Merker tempoet øke på vei til 7.post. Begynner å gampe på for å ikke miste kontakt. Mister litt kontrollen i det grønne, men tenker jeg skal bare se etter den første stien. Jeg klarer ikke å plukke opp denne og løper forbi. Kommer så til den andre stien og tror det er den første. Det samme tror 20 løpere rundt meg. Alle flakser rundt og prøver å finne posten. Forstår feilen og finner posten etter litt surring.
Etter denne bommen var det litt færre løpere rundt meg. Men jeg fikk ryggen til Audun, og tenkte at det må jo være et greit sted å være. Spesielt når løperen Audun ligger bak er den ferske svenske mesteren i nattorientering for junior. Ser på klokken og den nærmer seg timen. Vet at stipulert er 71. Hmmm, dette her blir en lang etappe.
Imark løper fort og sikkert. Plutselig har vi tatt igjen det store toget som er anført av IFK. Begynner nå å merke kjøret. Lysken har virkelig tatt kvelden nå, og når tempoet blir skrudd opp klarer jeg ikke å henge med verken teknisk eller fysisk. Havner for langt til venstre men blir reddet av tårnet. Tar med meg Knut til posten. Er nå ganske ensomt og jeg begynner å høre speakeren.
Tar igjen Fossum og Nydalen. Går bra de neste postene. Etter mye myrbaksing og kriging er nå lysken helt på kjøret. Føles ut som det bare er huden som holder beina mine hengende fast, men biter tennene sammen. Treffer gaflingene bra og kommer meg i mål.
Ser at de jeg løp med senest 4 poster før mål virkelig hadde nærmet seg teten. Selvfølgelig litt kjipt at jeg ikke klarte å henge på den gjengen. Kunne hatt mye å si for resten av stafetten. Merker at jeg ofte ligger for lite på forskudd. Bør ta enda mer tak i kartet når jeg blir sliten.
Men alt i alt var det en gøy opplevelse, selv om jeg burde holdt hodet litt mer kaldt. Men nå er i hvertfall debuten på førstelaget gjort, og dagene telles ned til Jukola. Der skal de der gjøkene fra Gøteborg bli bodyslammet tilbake igjen ned på jorden. Vil ikke la Morten sitte for lenge på tronen over beste Jarvis.