Tiomila 1. etappe (27.04.2019)

Kult å løpe på førstelaget. Føler meg trygg på første etapper, så var mer rolig enn nervøs. Visste akkurat hvordan jeg skulle gjøre det.
Gikk ikke sånn super fort ut av start og jeg var langt fremme. Så at første posten var vanskelig, og da vi kom ned i lia nølte gruppa mye, var en av de første på posten etter en liten sving.
Bra videre mot 2, men ble dratt litt vel mye av gruppa som skulle til steinen, men fikk posten fint.
Til 3 trodde jeg at jeg hadde kontroll på høydepunktet og kollen inn mot posten, men det var mellom kollene jeg passerte, en litt grov bom og havna på etterskudd på TV posten.
Tenkte at jeg skulle bruke langstrekket til 5 på å løpe meg opp. Gikk ikke spesielt fort her heller, løp forbi en del lag, og over engene så jeg teten. Hadde lengre gafling på posten så mange av lagene jeg løp forbi var foran meg igjen på 6. posten.
Inn mot 7 følte jeg at jeg hadde god kontroll, og da jeg traff den andre gaflingen forsto jeg at posten måtte være på en av de to kollene, så jeg begynte å løpe vestover, men plutselig drev folk å ropte inne i grønten til høyre for meg, og alle løp bort dit. Der var det ingen post, men et steingjerde, så vi måtte ned igjen. De som hadde F-gaflingen her fikk en luke.
Lå bare bak i gruppa og kontrollerte de neste postene, på 12 var det plutselig mange lys som løp ut av posten, og vi ble en stor gruppe igjen.
Løp meg deretter mye opp de neste postene, både pga gafling og fart.
På post 17 var jeg langt framme i gigant klynga som skulle stemple samtidig på to stemplingsenheter...
Til 18 vil jeg si at gafling K (min gafling) er litt kjipere enn J. Tror flere bommet her, men sammen med NTNUI jobbet vi oss gjennom myren og fant steinen.
Til 19 ble det da å løpe seg opp igjen, og var igjen langt framme på posten.
Skjønte da jeg så de siste postene at det kom til å bli super gafla. Lå som en av de aller første opp til toppen, da jeg valgte egen trase, men så og si gikk nedover lia for å treffe posten (N). Fikk en liten liten sving, men tapte ikke mer enn det som var forsvarlig på en sånn sikring. Deretter løping mot mål, var igjen en av de fremste på gaflingsvarianten, som jeg innbiller meg at ikke var den raskeste. Litt irritert over at jeg plutselig var et lite stykke bak i mål, men samtidig fantastisk fornøyd over å gjøre akkurat det jeg skulle, nemlig å henge med.
Hvis jeg får sammenligne denne etappen med etappen i fjor vil jeg faktisk si meg mer fornøyd, bomma nok mer i år, men jeg gjorde en større innsats og var mer offensiv. Var faktisk nøyaktig like langt bak i år som i fjor, men 13 plasser ned. Både terrenget og løypa i år gjorde at man måtte jobbe mer enn bare inn i postene.
Må si at det var relativt enkelt å komme seg opp i dag. Terrenget gjorde at farten tidvis måtte senkes, og de som kom bakfra fikk en enkel vei opp. Selv hadde jeg faktisk råd til noen bommer. Vil også tro at jeg har tapt på noen gaflinger, men det er ikke så viktig. Jeg hang med, og oss gutta som var pre-långa gjorde jobben. Riccardo gikk ut i en perfekt klynge, og kom i mål i tet. Resten av laget gjorde en enorm innsats, og da Olav gikk ut forsto vi at pallen var godt innenfor. Digg følelse og da defilere Magne inn i mål som nummer 3. Meganice.