10-mila etp. 9 (15-05-2016)

Spent før start. Laget var helt der oppe, etter veldig bra løping av hele laget. Innrømmer gjerne at jeg var nervøs før start. Klarte likevel å fokusere, og varmet opp godt. Anders vekslet meg ut som nummer 20, og jeg var i gang.
S-1: Lette etter noen alternativer som sparte høyde, men konkluderte kjapt med at ettersom posten var på toppen, måtte jeg opp uansett. Snirklet meg bortover til den stien jeg skulle opp i et OK tempo. Tok av fra stien, og skrådde over til skiløypa. Løp skiløypa til kollen, og tok 1.posten enkelt. Bra start. Kunne muligens løpt stien hele veien opp, og løpt forbi hytta.
1-2: Tok kurs ut til skiløpye-krysset. Fulgte den litt, før jeg kuttet ned til neste skiløype, før jeg igjen kuttet ned til stien, før jeg igjen kuttet ned til myra. Løp litt bortover, og kuttet over på en motorvei over myra. Løp litt bortover stien, tok kurs, og løp til myra. Endret kursen noe, og traff steinen. Planlagt, og bra. Kompasset førte meg fra stien til starten av bekken, og jeg fulgte bekken til første bekk kom fra venstre. herifra tok jeg ny kompasskurs, og jeg traff steinen.
2-3: Syntes det var diffust her. Løp på kompass, da jeg ikke fant så mye annet å orientere etter. Prøvde å dobbeltsjekke med myrene, men ga opp. Alt så ut som myr. Møtte Denseln og Mora rett før posten. Kult å se noen andre enn løpere på tidligere etapper.
3-4: Trykker til bra opp til skiløypa. Fulgte kompasset, og traff skiløypa perfekt. Denseln hang delvis på, men virket sliten. Begynte å lure på om også han var på en tidligere etappe. Visste at det var mange som hadde bommet i denne lia, og var fast bestemt på at jeg ikke skulle gjøre det. Vurderte venstre som raskere, men mer risky. Fant likevel ut at skulle velge høyre, da jeg kunne treffe høydepunktet, stien, og skrentene. Det skjedde, og jeg var fornøyd. Denseln hadde annen gafling.
4-5: Løp bortover/nedover. Traff det gule området, og tok kurs til steinene. Traff dem også bra, men tar ikke ny kurs. Skle litt ut mot venstre, men ingen krise. Forsto det med en gang, men konkluderte med at det var ulønnsomt å løpe til høyre for myren, da jeg allerede var der jeg var. Stoppet opp ved steinen, tok kurs mot T'en, og løp. Falt 4 ganger i løpet av myra. JAJA. Traff posten bra, selv om jeg ble usikker da det var veldig grønt helt fra T'en og ned til posten.
5-6: Løp på kurs. Løp forbi en post i søkket, som ga en fin indikasjon på at jeg var på riktig vei. Traff myra, og løp med vilje litt mer mot venstre her. Ville ikke komme for langt, uten å se posten. Traff posten bra.
6-7: Så for første gang på en stund en annen løper, nemlig Tampereen Pyrinto, da jeg stemplet på 6.post. Fast bestemt på at jeg skulle ta igjen han, løp jeg fort frem til søkket før 7.post. Kuttet over søkket til 7.post litt høyt, med vilje. På den måten unngikk jeg å komme for langt ned i det diffuse området.
7-8: Kurs til den store steinen, kurs til stien, følge høyden, ved å kontrollere med myra og steinene. Perfekt.
8-9: Tok igjen Tampereen Pyrinto på stien. Var bestemt på at dersom han løp et annet sted enn det jeg planla, så skulle jeg ta mine egne valg. Jeg fant ikke et fint sted å ta av stien, og kom med det et par meter for langt ned for stien jeg skulle over til. Ingen problem, da jeg forsto hva som hadde skjedd. Posten gikk fint, selv om det så, i mine øyne, litt vanskelig ut.
9-10: Tampereen Pyrinto løp sakte, men sikkert. Sjekket kompasset, ellers lå jeg kun bak. Dro opp til steinen rett før posten med vilje, da jeg ikke ville havne for langt ned i det grønne søkket. Fint å safe litt.
10-11: Denseln og Mora møtte oss på 10.post, og sammen med Tampereen Pyrinto ble vi en gruppe på 4. stk. Tempoet økte noe, men det var fortsatt relativt behagelig. De snakket finsk mellom seg, og jeg tror de sa koder til hverandre. Irritert over at jeg ikke hadde snappet opp litt finsk-kunnspaker av Jarkko/Mats, ble ikke jeg inkludert i samtalen. JAJA. Sjekket kompasset, ellers lå jeg sist. Fint å hvile teknikken, i den grad det var mulig.
11-12: Løp ned til stien. Ble en smule overrasket, da stien minnet meg om et badebasseng. Lurte på om jeg hadde forvillet meg ned i et skogs-badebasseng. De andre fulgte vannet, og det samme gjorde jeg. Smart. Mora forsøkte å rykke, og jeg hang meg på. Denseln prøvde å komme mellom Mora og meg ved å dytte, men jeg nektet. Spyttet på skoene hans for å ta igjen. Karma. Kom ut på asfalten, og jeg følte meg hjemme. Innså at mål nærmet seg, og det var på tide å bli sliten. Rykket, og kun Mora hang seg på. Lot han ta over teknikken da vi kom inn på gresset. Hang fint bort til min post. Denseln og Tampereen og Denseln ble borte.
12-13: Løpe fort, men ikke drite meg ut, var planen. Lyktes bra. Ventet med å løpe fra Mora til spurte, da jeg tenkte at jeg ville få mer creds ved å gjøre det slik.
13-14: Løp bak Mora. Innså da Eric og Runa ropte med en ekstremt skjærende stemme, at jeg var på nest siste. På tide å finne frem kreftene.
14-15: Mora løp fortere enn forventet, og jeg klarte ikke komme først på den siste posten. Ingen problem, sa jeg til meg selv. (Selv om jeg helst skulle vært først).
15-F: La meg bak Mora i starten, men han var tydeligvis ikke interessert i å spurte. Løp opp på siden, viste tungen for å ydmyke han i ekte Northug-stil, før jeg spurtet fra han. Digg å være først av de løperne jeg hadde sett i skogen. Hadde en god følelse da jeg kom i mål.

Fornøyd med min etappe. Fokuset var å ikke bomme, og det gikk bra. Sjekket kompasset ofte, etter ordre fra Kjetil og Tore før jeg løp ut.
Tapte 3 min til lederen av stafetten, noe jeg anser som bra. Jeg kunne ikke gjort så mye annerledes, annet enn å løpe fortere, åpenbart :P

Vekslet inn som lag nr.18, og hadde med det løpt opp 2 plasser. Vincent løp bra, og løp laget inn som nr. 16.

Ekstremt imponert, men ikke overrasket over hva laget presterte. Vi var med å prege stafetten fra etappe 1, og det var kult å se at alle løp bra løp hele veien. Spesielt morsomt var det at vi ble (klart!) beste 2.lag, og satt også en klar klubbrekord for 2.laget. For min del ble det også en klar rekord i sluttresultat.