Oringen E2 (23-07-2018)

Kjente meg offensiv før dagens mellomdistanse. Visste at det fysiske var bra, måtte bare treffe postene.
Får en god start til 1 og 2 som jeg treffer uten problemer. Fortsetter med god løping mot 3. Utrolig tungt opp bakken.
Liten sving til 4, men ikke noe å stresse over.
Bra til 5.
Veldig svingete til 6 og holder på å løpe forbi posten, men får litt oringen-flaks når det står rundt 5 stykk på den.
Veldig nøyaktig til 7, finner den bra.
Til 8 begynner det å gå opp for meg at dette begynner å ligne på no, det er aldri en bra tanke. Tar litt for lett på det og bommer inn i posten. Men beholder roen.
Inn mot 9 mister jeg kontrollen igjen, men jeg roer ned og leser meg inn. Litt mer stressa nå.
Til 10 løp jeg først bare på kompass, så innbilte jeg meg at jeg var helt feil og skulle rette det opp. Det gikk ikke bra. Løp opp og ned mellom poster før jeg tok meg inn til slutt. Rimelig på bånn her.
Til 11 var jeg drit sur, men i forhold til 1. etappen hvor jeg klarte å nullstille meg med en gang, går jeg på en ny storbom her.
Til 12 hang jeg bare på en svenske, som hadde tatt meg igjen, det gikk ikke så bra. Ny bom.
Okei, dette var ikke bra. Starta veldig bra, men klarte ikke å avslutte. Litt digg å se på strekktidene at jeg faktisk kan lede når jeg gjør det bra. Det gjør det litt lettere å akseptere et sånt løp, selv om man kanskje skulle tro omvendt. Huff.