Tiomila Herrer (3) (2014-05-02)

Det var første gang jeg løp så langt om natten. Jeg bestemte meg å løpe uten store feil og hvis det er mulig også mye på stier.
Desverre bommet jeg allerede til første post. Jeg var i nærheten av posten men det tok litt tid til jeg fant post.
Til andre post ville jeg egentlig løpe nerd til sjøen, men jeg vet ikke hvorfor, men jeg løp ikke nerd og alt for langt og kom til husene på sluten. Da skjønnte jeg hvor jeg er og fant post bra. Da var jeg sammen med noen andre løpere og de løp rett på, men jeg trodde det er bedre å løpe rund og det gjorde jeg alene. Desverre har jeg tenkt litt for mye og løp litt en feil sti, men jeg skjønnte det ganske rask og på sluten kom jeg sammen med de andere til post tre og da visste jeg at det var bra å løpe på sti. Det var ikke så krevende.
Til fjerde post bommet jeg litt, men jeg skjønnte det snart og det var litt dumt, men ikke så farlig.
Etterpå gikk det ganske bra. Bare til niende post bommet jeg litt igjen.
Da var jeg alene etterpå, fordi de andere var kort tid før meg på posten og jeg brukte litt tid for å bestemme meg hvor jeg skal løpe til post ti. Da er jeg ganske fornøyd med veivalg!
Til trettende post bommet jeg litt igjen. Jeg var litt sliten og da klarte jeg det ikke helt bra.
Nå var jeg sammen med to anne menn. Og de løp bak meg til fjorten og femten.
På femtende post var der noen anne løper igjen og alle løp rett på og jeg løp ut på stien igjen og jeg er fornøyd med det.
Til seksten, sytten og atten følgte de andere meg og jeg er veldig fornøyd med gjennomføring til postene.
På stien til nitten begynnte jeg å bli veldig sliten! Hver steg gjorde litt vondt og jeg løp bare og når jeg kom i skogen prøvde jeg å ta det med ro og finne postene og det gikk bra.
På vei till tjueto var jeg veldig sliten! Jeg har aldri vært så sliten før!
Jeg begynnte nesten å gråte, fordi jeg var så sliten, men ikke fordi jeg var trist, jeg var veldig heldig, bare fordi jeg var sliten og mine nervene i hender mine begynnte å krible. Jeg stoppte kort og fortsette snart.
Jeg klarte ikke å løpe uppover, jeg bare gikk og jeg ville bare finne postene bra og komme til mål. Det var også veldig vanskelig å løpe nerd.
Til tjueseks var det veldig tungt og jeg prøvde å fortsette.
Desverre bommet jeg litt til tjuesju, men jeg er veldig fornøyd at jeg ikke bommet mer, fordi jeg var så sliten!
Jeg er nesten veldig fornøyd med løpet! Jeg har aldri vært så sliten og det var en kjempefint opplevelse!!!
Nå vet jeg at jeg er ikke sliten, hvis jeg tror at jeg er sliten neste gang :D
Jeg er også ganske fornøyd med o-teknik. Noen ganger var det ikke så bra, men jeg bommet ikke alt for mye og spesiellt ikke så mye når jeg var sliten!
Det var veldig morsomt!!! :)