10Mila 2.etp (2017-04-29)

Får vell gjøre litt opp for manglende aktivitet her med en saftig gjennomgang av min Tiomila 2017. Vil først og fremst dedikere min gjenoppstandelse på kartarkiv til Audun som har mast på meg konstant. Burde skjerpe meg og gi mine trofaste følgere det de vil ha.
I år fikk jeg endelig min debut på Haldens førstelag. Skal innrømme dette førte med litt nerver. Ikke ble det mindre nervøst av at jeg dagene før stafetten hadde slått opp en skade i lysken som jeg har slitt med mye de siste ukene. Men det var bare å sluke litt ibux og håpe på det beste. Formen hadde vært bra uken før, så selv uten løping de siste dagene før løpet var jeg optimistisk på at jeg kunne få til et bra løp.
Espen sendte meg ut i en fin posisjon med mange lag rundt meg. Var et lite stykke opp til de beste lagene, men det ga bare en fin angrepsposisjon.
Følte meg fresh opp den første bakken. Hadde vell vært litt urovekkende hvis jeg møtte veggen etter 1 min løping. Tok tidlig kommandoen på strekket. Så tidlig at det var en rett-på variant som jeg ville løpe. Kom fort flere løpere bakfra og det ble fort til en større gruppe. Følte jeg klarte å stresse ned da jeg så ifk, for da kunne jeg umulig ha gjort en veldig dårlig jobb hittil på strekket. Ser også Knut trave på siden av meg. Begge de to stemplet på den første gaflingsposten. Hadde god kontroll inn i min post og var plutselig helt alene. Jaja.
Så fort at 2.posten var litt tricky, så jeg valgte å bruke stien og så ta den derfra. Mens jeg løp helt alene på stien der så jeg det store toget som lå midt på streken. Av en eller annen tåpelig grunn bare får jeg helt bluescreen og stopper altfor tidlig og klarer ikke å lese meg inn. Treffer den ene posten i myren, men klarer ikke å orientere meg. Er en hektisk periode nå. Ser at det store toget også beiter rundt omkring. Følger så etter saueflokken til deres post. Ser at det ikke er min. Blir fort veldig stresset og mørke tanker begynner å komme. Heldigvis ser jeg Knut. Roper til Knut og ber han vise meg hvor jeg er. Knut er snill som et lam og stopper opp og viser meg. Finner så posten.
De neste postene bare ligger jeg i toget og passer på å komme i rett gafling. Mange gode lag rundt meg, så jeg roer meg ned litt.
Merker tempoet øke på vei til 7.post. Begynner å gampe på for å ikke miste kontakt. Mister litt kontrollen i det grønne, men tenker jeg skal bare se etter den første stien. Jeg klarer ikke å plukke opp denne og løper forbi. Kommer så til den andre stien og tror det er den første. Det samme tror 20 løpere rundt meg. Alle flakser rundt og prøver å finne posten. Forstår feilen og finner posten etter litt surring.
Etter denne bommen var det litt færre løpere rundt meg. Men jeg fikk ryggen til Audun, og tenkte at det må jo være et greit sted å være. Spesielt når løperen Audun ligger bak er den ferske svenske mesteren i nattorientering for junior. Ser på klokken og den nærmer seg timen. Vet at stipulert er 71. Hmmm, dette her blir en lang etappe.
Imark løper fort og sikkert. Plutselig har vi tatt igjen det store toget som er anført av IFK. Begynner nå å merke kjøret. Lysken har virkelig tatt kvelden nå, og når tempoet blir skrudd opp klarer jeg ikke å henge med verken teknisk eller fysisk. Havner for langt til venstre men blir reddet av tårnet. Tar med meg Knut til posten. Er nå ganske ensomt og jeg begynner å høre speakeren.
Tar igjen Fossum og Nydalen. Går bra de neste postene. Etter mye myrbaksing og kriging er nå lysken helt på kjøret. Føles ut som det bare er huden som holder beina mine hengende fast, men biter tennene sammen. Treffer gaflingene bra og kommer meg i mål.
Ser at de jeg løp med senest 4 poster før mål virkelig hadde nærmet seg teten. Selvfølgelig litt kjipt at jeg ikke klarte å henge på den gjengen. Kunne hatt mye å si for resten av stafetten. Merker at jeg ofte ligger for lite på forskudd. Bør ta enda mer tak i kartet når jeg blir sliten.
Men alt i alt var det en gøy opplevelse, selv om jeg burde holdt hodet litt mer kaldt. Men nå er i hvertfall debuten på førstelaget gjort, og dagene telles ned til Jukola. Der skal de der gjøkene fra Gøteborg bli bodyslammet tilbake igjen ned på jorden. Vil ikke la Morten sitte for lenge på tronen over beste Jarvis.