Night hawk 2. etappe (11/08/2016)

Hatt litt problemer med kneet i forkant av stafetten, men tok et par ibux og merket ikke noe til det underveis.
Starter friskt, vanskelig å komme seg fram, måtte løpe en del i grøfta for å klare å passere noen.
Treffer 1. post bra.
Til 2. post begynner lykta mi å blinke. Kjenner at jeg blir stresset, ettersom jeg ikke har med reservelykt. Den blinket litt i ny og ne resten av løypen også.
Rundt 3./4. post så jeg Mats foran meg, og tenkte at hvis lykta slukner, henger jeg meg bare på han og satser på at vi har samme gaffling. Lykta slukket heldigvis aldri, men jeg tror den påvirket meg til å orientere mindre selvstendig. Jeg synes det gikk ganske så bra fram til 9. post. Ser Øyvind foran meg, hadde løpt i nærheten av han et par strekk. Han drar ut nesten motsatt vei av dit jeg skal. Ser på kartet et halvt sekund og tenker at han bare skal unngå det lysegrønne søkket. Følger blindt etter og mister kartkontakten helt. Da vi kommer ut på veien ser jeg ikke engang på kartet, men bryr meg mer om å spurte ned veien. Tar en ny titt på kartet et stykke ned, da jeg synes det er rart at vi ikke har dratt inn i skogen enda, og skjønner at jeg løper fra posten min. Spurter desperat tilbake og blir utrolig sliten. Går opp stien, og i stikrysset mellom stupene møter jeg utrolig nok på Mats igjen, som hadde vært ute på sin egen bomtur. Vi bommer inn i posten i tillegg, jeg leser meg inn og treffer den. Taper sikkert totalt 5 min, bare på dette strekket. Utrolig kjedelig og unødvendig. Derfra og inn bestemmer jeg meg for å ikke miste kartkontakten og tar de siste postene greit.
Hadde det ikke vært for 10. hadde jeg vært veldig fornøyd med løpet, men synes allikevel det var et ok løp.