Jukola 1. osuus (16-06-2018)

Fikk prøve meg på nok en første etappe, denne gangen på den største stafetten av de alle, Jukola <3. Var egentlig ekstremt rolig før start. Visste akkurat hvordan jeg skulle løpe, og tenkte at siden jeg hadde så lavt startnummer trengte jeg ikke å stresse med at jeg ble jagd av rundt 1800 løpere bakfra. Der tok jeg feil.
Ut mot start gikk det satans fort, og jeg ble bare dyttet bakfra hele tiden. Dette ble tusen ganger verre da vi kom inn i skogen og det var mindre plass. Jeg klarte å tryne et par ganger og datt en del plasser ned. Slikt kaos har jeg aldri opplevd før. Nektet å stresse så fikk bare legge meg i rekka. Hver gang jeg prøvde å lese kart mot 1. post ble jeg enten dytta eller løpt forbi, så hadde lite kontroll. Ble ganske frustrert og litt redd, men klarte å tyde noe. Da vi traff stien før posten skjønte jeg at jeg måtte være rimelig riktig. Deretter da vi traff steinfeltet før posten roet jeg meg helt. Digg å se riktig kode.
Deretter bare løpe mot 2, men var plutselig ganske få folk rundt meg.
Mot 3 var jeg nesten alene, så noen lys foran og ble dratt mot dem, men skjønte jeg var for langt til høyre. Dro opp en bakke og så en sti, og løpe mot posten. Ganske jævli å se så mange passere. Men stresset ikke.
Deretter var det bare å legge seg på linja og prøve å kontrollere. Så noen løpere med vest, så jeg tenkte at det ikke var helt så forjævlig dårlig. Absolutt alle løp i samme rekke, så jeg bare løp på. Var veldig overrasket over at det ikke var mer gafla.
Hadde en veldig god periode hvor jeg tok de riktige valgene og løp meg veldig bra opp. Leste lite kart, men hadde vel grei nok kontroll. Da jeg kom ut i hogstfeltet mot 14 så jeg det jeg antok var teten, og ble skikkelig lettet. Så at 15. posten hadde kode 100, så det skulle nok være lett og ugafla, ettersom nesten ingenting av løypa hadde vært gafla...
Havnet på feil post, og deretter enda en feil post. Lykter løp forbi meg hele tiden, og jeg begynte å bli skikkelig frustrert. Bestemte meg for å lese litt kart og tok meg inn til slutt. FLy forbanna at jeg kunne la noe sånt skje. Gikk fra ca. 1:15 bak, til 5 min bak.
Bare løping mot mål deretter, begynte å bli sliten, men tapte nesten ikke noe mer tid til tet.
Skikkelig forbanna over den bommen. Jeg ble altfor avslappet siden jeg ikke merket til noe gafling. Det er det aldri noen grunn til, man skal alltid være på og ha kontroll. En erfaring rikere iallefall.