Armfeldtnatta (28/04/2015)

Søppel.
Føler jeg har rett fokos før start: “Først lese, så løpe”
Jeg lengter etter å løpe nattorientering igjen, men når jeg får kartet I hånda er jeg mest opptatt av å løpe…ikke orientere. Det går bra de to første postene som er lette og jeg kaster på det jeg orker. Tar igjen folk bade på 2 og 3.post og er mest opptatt av å løpe ifra. Det blir +30 sek på 3 og 6 samt +20 sek på 4 som følge av dette.
Etter den harde åpningen (til meg å være) er jeg fullstendig ferdig allerede ute på myra I starten av langstrekket. Holdt ikke lenger nei…
Konkluderer med at helgens løp fortsatt sitter I, men at jeg I hvert fall kan prøve å løpe rett siste halvdel. Begynner dårlig med å ta opp for tidlig fra traktorstien ved vannet, og på vei oppover lia er det like før jeg diagnostiserer meg selv med “Tunge lår”.
Nøler litt inn I 8 og er litt unødvendig lang venstrebue på vei inn I 10.
Dunker veien rundt til 12.post, noe jeg tror er bra.
Til siste synes jeg det var fryktelig langt til myra, men tenker at nå er jeg I mål før jeg har funnet posten…ikke ok…+20 sek.
Er ca 4min etter vinner(?) (Vegard Ruttenborg?) som forøvrig startet 1 time tidligere. Jeg 23:04. Uansett talentløst.

“Startet 22:08 og det var typ gryning frem til 5 post ish”
- Anders “Rennhode” Bjergaard

Nok excuses, allikevel finnes det noe positivt. På tross av at jeg sovnet stille inn et sted mellom 6 og 7.post så fighter jeg hele veien inn (riktignok I et labert tempo), og det var nesten pustetakter a la Olav siste del av 11.strekket (https://youtu.be/eKrAERpUxVE?t=2848).
Sånn sett ble det en veldig bra økt, og jeg tror det var fint med denne “smellen” før 10mila. Litt lavere skuldre, og litt mer kartlesing vil løse det meste.

Uansett, nattorientering er det beste som finnes. #liveterbestmedlykt