Jukola 7.etp (2017-06-18)

Etter problemer med leggen perioden før løpet var det med nervøsitet jeg skulle løpe den lange sisteetappen. Prøvde å spare litt på kruttet underveis for å ikke gå på en skikkelig smell. Estimert vinnertid på etappen var nemlig 1t lenger det jeg hadde holdt fysisk de siste øktene..

Løp ut rett før Fossum og hadde allerede avtalt med Mats at jeg skulle ta de og ethvert lag jeg møtte i spurten.

Åpner litt dårlig med en krok på #1. For sløv inngang uten særlig plan. Lå lavere enn jeg trodde. Skulle egentlig ha kontroll på skrentrekken, men glemmer dette. Snur og må løpe tilbake.
Visste allerede hvor jeg ville løpe på det første litt lengre strekket etter å ha sett litt på storskjermen før start :P

Det andre av 3 store tidstap kom på #7. Visste at denne posten trengte en nøye og god gjennomføring. Men det var jo alt annet enn det jeg fikk til. Har egentlig ingen plan når jeg løper nedover. Løper altfor lite ned og sliter med å lese meg inn. Oskar som hadde vært i ryggen lenge nå var ikke til så mye hjelp, men jeg leste meg inn etter hvert.

Var hard med meg selv og tok mye høyde med en gang i stedet for å løpe rundt venstre. Dette var det siste jeg så til Fossum. Om vi skal bli slått av Fossum? Not on my watch.

Fornøyd med hvordan jeg tar #9 og de neste postene forøvrig. Begynner å ta igjen flere løpere her, og legger meg først. Tenker at det er vell en grunn til at jeg har tatt de igjen og ikke motsatt O:)

Plukker de neste postene fint, og legger en egentlig god plan på langstrekket tilbake. Men den planen ble ikke fulgt da jeg løper nesten mange grader feil etter kryssing av veien. Ender jo opp med å løpe gjennom så mye grønt som overhodet mulig. Helt håpløst. Taper enda mer tid på strekket da jeg skal ta min gel på drikkeposten. Kaver voldsomt med den og taper kanskje 20-30sek til Lidingø2 og Tisaren. Men det viste seg å være en taktisk genistrek da de begge bommer i den gaflete skrålien og jeg bare kan snike meg sleipt forbi de.

Etter å ha løpt litt alene møter jeg IKHP på #21. Skjønte fort at dette her kanskje skulle bli den siste duellen min. Orienteringen de neste postene er ikke noe særlig utfordrende, men han får allikevel en liten luke inn til #25. Samtidig dukker plutselig SNO2 og Tisaren opp inn i posten. Men jeg holder fortsatt unna for disse to. Da jeg ser sistepost er IKHP ikke så altfor langt foran, og heiingen fra HSK-leiren er oppløftende. Må virkelig grave dypt, men tar han nokså komfortabelt. Viktig å holde løftet mitt til Mats ;)

Fornøyd med at jeg holdt fysisk. Taper selvfølgelig tid på løping underveis, men ingen vegg ble møtt. Litt irritert på de tidstapene jeg har. Alle tre er blackouts som enkelt kunne blitt unngått.
Kan sjekke av siste etappe på jukola på min to-do-list nå.